Kontoret – hva nå?

I Norge jobber om lag 750.000 mennesker i et kontorbygg (ca. 27% av alle sysselsatte).  15 millioner kvadratmeter kontorlokaler ble i løpet av få timer tømt for ansatte og hjemmekontoret ble et faktum. Sjelden har gårdeiere fått en mer tydelig påminnelse om at det er leietakerne som gir deres eiendommer verdi.

Det er mange som har spådd kontorets død gjennom årene, så langt har spådommene ikke gått i oppfyllelse. Problemstillingen ble igjen aktualisert da Covid-19 pandemien slo til og mange ledere har erfart fordelene med hjemmekontor og digitale møter. Spesielt har mange bitt seg merke i at Mark Zuckerberg, CEO i Facebook, annonserte at hjemmekontor blir en permanent del av Facebooks kontorløsning for mange av deres 48.000 medarbeidere verden over. Her hjemme har Telenor kommet med en tilsvarende beslutning.

Kontoret under press

Endringer i arbeidslivet, utvikling av digitale verktøy og ønske om mobilitet fra attraktiv arbeidskraft, har lenge utfordret kontorlokalet som det eneste sted man kan gjøre en «kontorjobb». Kontorbransjen har svart på utfordringen ved å sette i gang tiltak for å gjøre kontorlokalene mer attraktive. Fleksible kontrakter, større fokus på innbydende design og hjemmefølelse, samt økende grad av valgmuligheter for den enkelte bruker er eksempler på hvordan gårdeiere har forsøkt å tilrettelegge for leietakere.

Hva mener leietakerne?

Cushman & Wakefield Realkapital gjennomførte nylig en spesialversjon av vår årlige leietakerundersøkelse, for å sjekke hvordan tiden etter mars har påvirket deres oppfatning av kontoret og kontorets fremtid. Undersøkelsen er gjennomført blant over 100 beslutningstakere fra vår kundeportefølje av kjente private og offentlige virksomheter og flere interessante resultater kom frem.

Figur: Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn: «Fleksibilitet, både bygningsmessig og kontraktsmessig, vil bli viktigere»

Kilde: Leietakerundersøkelsen til Cushman & Wakefield Realkapital.

Litt overraskende viser undersøkelsen at leietakerne ikke tror det vil bli store endringer i kontorhverdagen som følge av Covid-19. Hele 63 prosent av leietakerne tror kontorhverdagen bare blir noe endret, mens 21 prosent tror kontorhverdagen vil endre seg i høy eller svært høy grad. Hva vil endringene bestå av?

Hele 92 prosent av leietakerne at «Fleksibilitet, både bygningsmessig og kontraktsmessig vil bli viktigere». Samtidig mener et flertall at den tradisjonelle kontorplassen blir mindre viktig og hvor man utfører arbeidet vil bli mer fleksibelt. Undersøkelsen viser blant annet at:

  • Hjemmekontoret blir en akseptert og integrert del av kontorløsningen
  • Økt valgfrihet om når og hvor man jobber – flere digitale møter
  • Mer areal tilpasset bruk til digitale møter
  • Opsjoner med mulighet for å øke og redusere areal etter behov.

Enda mer overraskende er det at undersøkelsen viser at hele 60 prosent av de spurte beslutningstakerne mener at det verken vil bli mindre eller mer behov for areal sammenlignet med situasjonen før Covid-19. Kun 26 prosent tror arealbehovet vil være mindre.

Nyheten om kontorets død er betydelig overdrevet

Covid-19 har gjort det tydelig at vi er på vei mot et mer fleksibelt arbeidsliv der jobben man gjør er viktigere enn hvor den blir gjort. Hjemmekontoret er blitt en viktig del av denne fleksibiliteten som sammen med den teknologiske utviklingen vil bidra til å gjøre oss mindre avhengig av kontorpulten. Samtidig mener vi, i likhet med mange av de spurte i vår undersøkelse, at kontorlokalet som en fysisk møteplass og strategisk verktøy, har sine klare fordeler blant annet ved:

  • Integrering og opplæring av nyansatte
  • Nyskaping, innovasjon og kreativt arbeid
  • Kultur- og lagbygging.

Gårdeiere har derfor en felles interesse med virksomhetene som leier lokalene til å sammen skape attraktive kontorlokaler som vil fungere som gode møteplasser, et sted for nyskapning, opplæring og lagbygging. Det er dette fremtidens arbeidstakere etterspør, og det er dette vi må levere på. Kontoret er ikke dødt, det er blitt mer levende enn noen gang og må endre seg i tråd med teknologien, samfunnet, etterspørsel og leietakeres behov.

Denne teksten er også publisert i sommer-utgaven av Kapital.