Global Logistics Outlook 2021

Covid-19 har virkelig plassert logistikksektoren på kartet i det globale eiendomsmarkedet. Vi har sluppet en ny logistikkrapport som tar for seg sentrale drivere for sektoren, gir et tilbakeblikk på fjorårets utvikling og gir et innblikk i utsiktene for bransjen.

Det norske logistikkmarkedet er preget av mange av de samme drivere og trender som logistikk globalt. Rapporten viser at markedet rundt Oslo er blant logistikkmarkedene med sterkest press. I en ranking av hele 250 markeder globalt ligger Oslo helt oppe på en 7. plass.

Viktige drivere for vekst

Global befolkningsvekst og økonomisk vekst vil føre til at verdens middelklasse nesten dobler seg i løpet av det neste tiåret. Økt konsum i kombinasjon med kraftig vekst i e-handel fører til behov for mer lagerareal. I Norge så vi nesten 40 prosent vekst for netthandel i 2020 og flere nettbutikker fikk akutt behov for økt lagerareal. Veksten skaper to nøkkelutfordringer; 1) Rask og effektiv levering til kunde (last mile delivery), 2) God håndtering av et økende antall varer som kommer i retur.

Videre utvikling av veier og infrastruktur er kritisk for å sikre effektiv transport mellom forskjellige ledd i forsyningskjeden. Uforutsette hendelser som Brexit fører til at virksomheter kan bli nødt til å endre produksjon eller logistikk på kort tid. Nye handelsruter på tvers av kontinenter og tunge investeringer i infrastruktur gir større oppmerksomhet rundt ESG som vil tvinge frem innovasjon innen teknologi for økt effektivitet og transparens i alle ledd. Bruken av tredjepartslogistikk og -lager (3PL) vil øke, slik at selskaper med logistikkbehov kan fokusere på kjernevirksomheten.

Leiemarkedet

I et år hvor vi tidvis så særdeles røde makrotall, klarte leietakere innen industri og logistikk seg overraskende bra. God etterspørsel, svært lite bygging på spekulasjon og lav ledighet gjorde at vi så en leieprisoppgang på 8 prosent for de beste logistikkeiendommene i Oslo-området i 2020. De største logistikkmarkedene i Europa hadde en lignende positiv utvikling og ledigheten er også fallende. Ser vi på trenden over flere år har leiene vært flate, men mye tyder på at leiene nå skal opp. Oppgangen skyldes økte byggekostnader, samt høyere tomtekostnader i de attraktive logistikkområdene. Utenfor Europa ser det ikke nødvendigvis like lyst ut. Mindre enn halvparten av de 250 markedene vi følger globalt hadde leieprisvekst i 2020. For sekundærlokasjoner tror vi på flat til negativ vekst det neste året.

Utsikter for sektoren

Covid-19 har ført til langsiktige strukturelle endringer i både næringslivet og for konsumentene. Fra et investorperspektiv er logistikkeiendom «hottere» enn noensinne. Utenlandske investorer har de siste månedene ligget langflate etter norsk logistikkeiendom, noe som har vært med på å dra opp prisene. Kombinasjonen av sterk etterspørsel og effektivisering av logistikken, fører også med seg noen utfordringer som bl.a. knapphet på tomter for videre utvikling. Dette kan igjen føre til at vi går fra leietakers marked, til et marked hvor gårdeiere og utviklere får større forhandlingsmakt.

* Omregnet fra USD/sq.ft/år til NOK/m2/år. Kurs pr. 31.12.2020.

Tabellen over viser de 10 dyreste logistikkmarkedene globalt. Oslo-markedet kommer her på en 7. plass og har dermed det høyeste leieprisnivået i Norden. Det skal allikevel nevnes at i et mindre marked som Norge inkluderes både cross-dock (omfordelingsterminal) og lager, mens Sverige, som er et betydelig større marked, utelater cross-dock i sine tall. Prime leie for Cross-dock-terminaler i Stockholm er nemlig på hele 1700 NOK/m2.

 

Ta gjerne kontakt med oss for en prat om logistikkmarkedet.

 

Les hele rapporten.